Av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, Sogn og Fjordane Høgre, Energi- og miljøkomiteen

Det føregår ein heftig kampanje for 100 % luftspenn på den planlagde 420 kV linja mellom Ørskog på Sunnmøre og Fardal i Sogn, og i lesarbrev blir det stllt spørsmål ved Høgre sin vilje til å satse på verdiskaping og fornybar energi.

Høgre vil legge til rette for verdiskaping i alle delane av landet, og ei sterk satsing på fornybar energi er ein viktig del av dette. Derfor hadde eg også ein interpellasjon på Stortinget om at Norge bør ta del i planarbeidet for eit supernett i sjøkabel mellom landa kring nordsjøbassenget, og at dette også bør omfatte ei vidareføring langs norskekysten. Det vil gje praktisk talt evigvarande verdiskaping for alle som vil satse på fornybar energi også i vårt fylke.

Norge er i dag stort sett sjølvforsynt med straum. Dei nasjonale klimamåla seier vi skal redusere energibruken med 20 % innan 2020, og tovegskommunikasjon og andre ”smarte” måtar å styre energibruken på vil kanskje føre til ein like stor reduksjon. Då bør det vere lett å forstå at dersom Sogn og Fjordane skal kunne realisere potensiale på 1.5 TWh frå småkraft, slik som også eg har eit sterkt ønske om, treng vi både kablar mot Europa med stor kapasitet – og eit nett internt i fylket som er tilpassa dette.

Kabelteknologien har hatt ein formidabel utvikling dei siste åra. Det blir snart starta bygging av ein ny likestraumskabel på 500 kV som kryssar Finskebukta. Det er allereie teknologi på vekselstraum som gjer at ein kan gå med 420 kV på lange strekningar utan kompensering, og utviklinga gjer at det blir stadig sikrare kabelteknologi med større kapasitet. Dersom det hadde vore reell politisk vilje til å starte planlegginga av kabling for 3-4 år sidan, når nesten alle kommunar og høyringsinstansar kravde det, ville vi hatt 10 år på å planlegge å gjennomføre i slik utvikling/bygging.

Det blir vist til at det er stort inntektspotensiale for mange grunneigarar ved utbygging av kraftverk, og det er viktig og bra. Ikkje minst i eit fylke der mange bønder treng tilleggsnæringar. Men når det gjeld den store 420 kV linja er det eit paradoks at det i stor grad er andre enn utbyggingsinteressene som får dei negative konsekvensane av denne linja.

Det er mange måtar å rekne på potensiell verdiskaping. Dersom linja hadde kome gjennom Hornindal, som var eit av alternativa, ville den praktisk talt rasert heile bygda slik vi kjenner ho i dag. Ei verdianalyse viste at den kunne øydelegge potensielle investeringar i hyttebygging og skianlegg på mellom 600 millionar og 1 milliard kroner. Det ville også øydelegge for store årlege inntekter til Honndalssamfunnet. Det kan reknast mykje på potensiell verdiskaping, men alt har ei utgiftsside og ei inntektsside, og det er ikkje nødvendigvis same personane og kommunane som har begge to når det gjeld den store 420 kV kraftlinja gjennom fylket.

Det er viktig å få ei avklaring på kva som skal gjerast med den planlagde 420 kV linja, og ikkje minst å sette i gang tiltak som avbøte dei negative konsekvensane fram til kapasiteten på Ørskog Fardal er på plass, vel og merke – tidlegast i 2014.

Når vi ser kor mange som har klaga på konsesjonssøknaden for den store kraftlinja bør det vere eit tankekors både for lesarbrevskribent Rune Nydal og for andre som vil tene på denne linja. Det må vere ei klar målsetting om å få til ei løysing som alle kan vere tente med i mange år framover.

I Firdaposten 13. januar står konstituert rådmann i Flora kommune blid og glad fram og fortel at han vil tilrå gjeninnføring av ølpol i Flora-kommune, vel og merke berre i Florø sentrum. Konstituert rådmann skuldar på ei politisk bestilling og på samfunnsplanleggjaransvaret som ligg til rådmannstillinga. Ei stilling som nett er lyst ut.

Foto av kst. rådmann Terje Heggheim (t.v.) og kjøpmann Rune Økland. Førstnemnte ynskjer å innføre ølpol i Florø igjen. Økland er truleg lite begeistra for det, det same er artikkelforfattaren. Biletet er henta frå Firdaposten.no, fotograf er Olav Hatlemark.

I eit bystyremøte ifjor rasla dei styrande partia i Flora kommune med sablane og truga med å gjeninnføre ølpol i Flora kommune. Makta, dvs. Arbeidarpartiet, Venstre, KrF, Flora Demokratiske Solidaritet og Senterpartiet , samt outsideren SV, ytra bekymring for kor liberalt Florasamfunnet er blitt på alkoholfronten. Det er i fylgje desse eit samfunnsproblem at dei som vil drikke ein pils til rekene sine ein varm sommarkveld skal kunne få kjøpe denne lovlege vara i same butikk som dei kjøper majonesen (då siktar eg sjølvsagt til pilsen, ikkje rekene).

Bente Frøyen Steindal er ordførar for AP i Flora. Foto henta frå Firdaposten.no, fotograf er Olav Hatlemark.

Det er få kommunar att i Noreg som har monopolisert ølsalet, eg trur det er snakk om 6-7 av totalt 430 (!) kommunar. Førde er diverre ein av dei, og etter at Sogndal i fjor avvikla sitt, er ølmonopolet i Førde det einaste som er att i fylket. Skal no Flora kommune fylgje etter Førde? Er det framtidsretta? Er det overflod av folk som vil flytte til Florø, slik at ROBEK-kommunen har råd til å jage vekk fleire potensielle til(bake)flyttarar? Flora Høgre si bystyregruppe som eg er nestleiar i, og FrP si gruppe, er dei einaste som er ueinige med bystyrefleirtalet. Det håper eg folk merkar seg! I Firda onsdag 14. januar står det at Jorunn E. Kirketeig i Førde AP jublar over handlingsendringa i Flora. Trua på einskildindividet har aldri stått sterkt i AP, verken i Flora, i Førde eller på Youngstorget. Det er ein av grunnane til at eg aldri kunne meldt meg inn i det partiet, og som gjer at eg kjenner meg heime i Høgre.

Foto av Jorunn Eide Kirketeig henta frå Firda.no

Eg trur ikkje folk er dummare enn at dei ser den eigentlege grunnen til at desse partia i Flora bystyre trugar med å innføre ølpol igjen. Det dreier seg om pengar, ikkje ruspolitiske vurderingar. Dette underbyggjast av at representantane frå desse partia, til liks med resten av bystyret, ikkje sa eit kvekk når bystyret handsama alkoholpolitisk handlingsplan 15. april i fjor. I sak 22/08 kalla ”Prinsippsak/retningsliner – løyve for sal og utlevering av alkoholhaldig drikk m.m.” heiter det i eit samrøystes vedtak mellom anna at: ”Flora bystyre vedtek at den noverande ordninga med sal og utlevering av alkoholhaldig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol i daglegvarebutikkane skal halde fram.” Det er også interessant at det berre er i Florø by ølsalet skal monopoliserast. I utkantane er det greitt at ølet skal seljast i butikk, både for politisk leiing og for kst. rådmann. Korleis kan ei slik forskjellsbehandling forsvarast?

Mona Ødegård Standal (AP) er utvalsleiar for helse- og sosialutvalet i Flora kommune. Tysdag 20.01.09 skal utvalet, som også artikkelforfattaren er medlem av, handsame ølpolsaka. Foto henta frå Firdaposten.no, fotograf Olav Hatlemark.

Avlat er ikkje berre noko den katolske kyrkja dreiv med i seinmiddelalderen, det er også noko Flora Arbeidarparti og deira politiske støttespelarar no også håper at blir ein del av kvardagen for ein del av næringslivet i Flora kommune. Håpet er at å truge med innføring av ølpol, vil skremme daglegvareforretningane såpass at dei på ny ”frivillig” vil byrje å betale sine ”ølpengar”. Ein slik framgangsmåte er mildt sagt suspekt, og på langt nær forsonleg med det ”samfunnsplanleggjaransvaret” som Flora kommune sin fungerande rådmann referer til. Det forundrar meg at konstituert rådmann i kommunen, som må seiast å vere ein særs oppegåande og dyktig byråkrat, legg seg på same linje som AP-koalisjonen og tilrår ølpol i byen. Kvifor skal vi alltid gjere ting så annleis i Flora kommune? At AP-koalisjonen iløpet av snart 18 år ikkje har klart å tenke nytt når det gjeld å skaffe inntekter til kommunen, betyr ikkje at kst. rådmann treng å syne same manglande kreativitet når det gjeld å finne tiltak for å sikre kommunen inntekter for å drifte sine lovpålagde oppgåver. Tvert imot!

Rådmann Gulbranson, som no har slutta i Flora kommune, sitt framlegg til vedtak i bystyresak 22/08 vart som sagt samrøystes vedteke. Kst. rådmann sitt framlegg som vart presentert i Firdaposten 13. januar 2009 – ulikt dei fleste andre saker som rådmannen legg fram for Flora kommune sitt øvste folkevalde organ, må seiast å vere ganske annleis.

Det politiske fleirtalet , det same fleirtalet som skal tilsette ny rådmann om ikkje så altfor lenge, har antyda kva metodar dei ser for seg for å skaffe inntekter til kommunen, og kst. rådmann fylgjer lojalt opp. Truleg kan eit ynskje om ei kommunal toppstilling gje seg mange utslag. Eg håper det nemnte utspelet ikkje er eitt av dei.

Jeg sitter her med mange tanker om året som snart er over..

Mye har skjedd her hjemme, som gjør oss usikre på hva vi kan vente oss i 2009..
Jeg tenker da på de mange konkurser (som vil virke inn på mange arbeidsplasser)
Tror nok mange har begynt å tenke på hva som er viktigest her i samfunnet.
Allerede har jeg sett folk har begynt å tenke andeledes.De dropper julebordet,og heller gir pengene til glede for mennesker som trenger de mer.

Og hva skjer ute i den store verden..Krig og atter krig(hvor mange blir berørt).
Her jeg sitter i kveld,(og nettopp har sett de siste nyhetene),blir jeg “kvalm” med tanke på alle rakettene som blir sendt opp nyttårsaften.
Selvfølgelig skal jeg ikke svartmale alt som har med nyttårsfeiring å gjøre..Vi trenger alle en ny start,(på et nytt år),med mange nye tanker og muligheter.
Men mitt store ønske er at vi alle begrenser oppskytinga av raketter denne nyttårsaften..

Mange gode ønsker om et nytt og fredfult år til alle.

Jeg ser i Bt at plast gjenvinning i Bergen har blitt velykket, nå er det på tide at det blir plast gjenvinning i Førde.

Jeg ser at det er plast pose som en kan levere i et hul på pante automaten på COOP Extra i Førde, det står ingentitng om en kan levere ant i plast.Det blir litt langt å gå for folk som bor nær sentrum. Og jeg ser at folk legger gode plastposer i boss kurven ved siden av pante automaten så de må ha rikelig med penger?

I Bergen ligger de plast i plastsekker ved papir avfallet, og plast blir hentet samtidig med papir.

I Førde må vi til Coop Extra for å levere små elektriske artikler og batteri, som går i hullet i pante automaten på COOP EXTRA. Små elektriske artikler kan en også få levert hos en radio og tv forhandler. Mens batteri og lys pære må en til Coop Extra. Lys pærer er spesial avfall og skal ikke i restavfallet

I går 17. aug. var det en utrolig varm dag i Førde, nesten 30 grader, nermere bestemt 29 grader på det varmeste, og det er uvanlig så langt uti aug.

I sommer startet ordfører Arve Helle i Fjaler en debatt sammen med NRK Sogn og Fjordane, om Fylkesavis i Fylket. Hjelle mente at Bergens Tidende burde være fylkes avis, mens sjefredaktøren i BT har stilt seg lunken til tanken. Firda har forsøkt men har ikke lykkes.

Problemmet er vel at fylket er delt i to litt Nord for Florø. de sør for Florø føler seg mer tilknyttet Hordaland, mens de Nord for florø føler seg mer tilknyttet Sunnmøre. Jeg tror der ligger problemmet.

Mye tyder på at Den politiske ledelsen i Førde kommune ikke er klar over at det går an å gjenvinne plast.

Det bør settes opp kontainer på utstillingsplassen i Førde, ved siden av glass og metall kontainerne, slik at vi slipper å reise til Sande for å bli kvitt past.

Det er mye bedre det enn å forby plast poser. Det går somsagt an å lage plast av stoff som bryttes ned raskt.

Blir plastposer forbudt uten at vi har noe alternativ, vil vi få et problem med bosset.

Brunbjørnen som vart skoten i juni 2008

I mai vart dei første bjørnespora i 2008 oppdaga i Sogn. Seinare vart det funne drepne sauer, og spor tyda på at det var bjørn som sto bak. Ein månad seinare vart ein bjørn skoten på grensa mellom Sogn og Sunnfjord, og kjøtet vart selt.

Kjenner du ikkje historia, kan du lese den i si heilheit her.

Var det rett å gje fellingsløyve så fort? Eller burde det vore gjeve tidlegare? Burde det vore krav om gjeting av sauene, eller burde bjørnen ha blitt bedøvd og frakta vekk? Når du er kjend med heile historia, frå spor til biff, kan du skrive meininga di nedanfor.

Verden er inne i en matkrise! Det er ikke fordi vi produserer for lite mat, vi produserer nemlig 130% av verdens matbehov! Grunnen er matspekulanter som spekulerer i matprisene. De prøver å tjene mest mulig penger på økte matvarepriser. Faktisk har matprisen i den tredje verden økt med 30 % det siste året og prisen på ris er doblet på noen måneder! Dette rammer de fattigste i verden!

Rema 1000 er den eneste norske matvarekjeden som nå hamstrer ris – mot FNs anbefalinger! De kjøper nå 70-80 % mer ris enn det de pleier og begrunner dette i at de ønsker at kundene i norske butikker må få ris. Dette virker vel og bra, for ris vil vi ha! Problemet er bare at prisen på ris globalt øker dersom man gjør dette.

Det er ingen tvil om at de ønsker å tjene penger på dette. Kjøper de ris nå når prisen er lav, så kan de selge risen billigere enn sine konkurrenter. Dette er klart et konkurransefortrinn ovenfor de andre kjedene, men helt uetisk! Hundrevis av millioner mennesker går sultne til sengs hver eneste dag, og hvert eneste minutt dør det flere titalls med mennesker på grunn av sult.

Vi i den vestlige verden kan ikke sitte i ro og se på at matspekulanter prøver å tjene penger på dette. Rema 1000 er med på å lage en internasjonal matvarekrise som rammer millioner av mennesker! Vi bør ikke støtte opp om dette og jeg håper derfor at alle boikotter Rema 1000 inntil de gir seg med denne matpolitikken!

Det har hendt noen ganger at jeg har lurt på om jeg er medlem i rett parti, når jeg fra tid til annen er sterkt uenig med lokalpartiet, fylkespartiet eller de sentrale politikerne i Høyre. I slike stunder er det godt at vi har 1. mai – det som egentlig er arbeidernes dag – som minner meg på hvor jeg ideologisk hører hjemme i det politiske landskapet. Jeg hører hjemme i et parti med takhøyde og individet i fokus – i partiet Høyre.

En gang var 1. mai en dag for de virkelige sliterne, gutta på gølvet, en dag man faktisk trengte for å presse på for grunnleggende rettigheter. Nå er jeg enig med tidligere AP-leder i fylket, Johs B. Thue, som mener dagen er blitt en festdag kun for eliten i arbeiderbevegelsen.

“Ein må gå ut med ein truverdig bodskap, der dei som tilhøyrer denne eliten i partiet beklagar at ein ikkje klarar å løysa ein del sentrale problemstillingar, og at dei ikkje klarar å jamna ut skilnaden mellom fattig og rik.” Sier Thue til avisen Firda.

1. mai hørte jeg den sterkt venstreorienterte Ingrid Fiskaa, sentralstyremedlem i SV, tale til sine ”kamerater” i byparken i Florø. Det som slo meg er at det i grunn er synd ikke flere politiske ”tvilere” var tilstede på dette arrangementet – jeg tror ikke det hadde vært vanskelig å dra velgere til Høyre etter dette for å si det slik.

Det er mange paradokser man kan trekke frem fra årets tog. Én ting er at flere politikere fra de sosialistiske partiene går under faner som går på å få utbedret Kinnvegen og å fortsatt ha aktivitet i sykehusbygget i Florø, noe de samme partiene strengt talt selv er ansvarlige for at ikke er ordnet på et tidligere tidspunkt. Det som likevel er enda mer paradoksalt er det som Thue er inne på – flere av de som går i bresjen for 1. mai har selv et heller distansert forhold til lavtlønnede yrker. Det ser bare så himla flott ut å gå i tog med røde flagg og synge internasjonalen- dersom man kan den da – noe statsministeren viste via TV2 1. mai at han ikke kan.

Ingrid Fiskaa klarte i sin tale å tydeliggjøre hva de sosialistiske partiene mener er dagens utfordring – det er for mange rike i Norge. Vi i Høyre mener på vår side at det er det faktum at det er for mange fattige i Norge som er et problem, at det er disse man må hjelpe. Energien bør brukes på å eliminere fattigdom i Norge, som er en skam i et så rikt land. Dagens regjering bruker heller ”utjevningsprinsippet” i velferdsstaten feil vei – ved å øke skattepresset ikke bare for de velstående, men også for vanlige skatteytere – i stedet for å faktisk bruke tid og ressurser på å bedre de fattiges forhold. Det er et stort paradoks.

Jeg lar den legendariske konservative britiske statsmannen Sir Winston Churchill oppsummere og avslutte:

”Svakheten ved kapitalismen er at den skaper forskjeller i rikdom. Styrken ved sosialismen er at den fordeler fattigdommen likt.”

Dette gjelder mange steder i Norge. Men jeg opplever det først og fremst i Førde. Jeg går mye til fots, og da ser en detaljer som de bilende ikke ser.

For hvert skritt jeg tar så ser jeg søppel langs veikantene. Oppå selve fortauet er det ikke så verst, der kjøres det feiebiler en gang i mellom. Men utafor fortauet synlig for de gående ligger det utrolig mye søppel. En kan jo selvsagt skjelle ut dem som kaster søppel. Men det hjelper lite.

Hvorfor gjør ikke kommunen mer for å holde byen rein. De snakker om omdømmetiltak og en mulig omdømmesjef. Men jeg tror at en rein by ville være det beste omdømme en kunne tenke seg.

Hva bør kommuneadministrasjonen gjøre for å få bort søppelet, er det nok å rydde en gang i året før 17 mai? Eller bør det etableres en kontinuerlig søppelplukkingspatrulje?

Vi prøver ein ny variant med Firdatinget. I staden for at redaksjonen opprettar eit nytt tema kvar veka, er det no du som medlem som kan setje dagsorden, kvar dag eller kvar time om du vil. Utdrag frå debattane vil med jamne mellomrom bli henta ut til avisa. I dette forumet er kravet om saklegheit større enn på t.d. Fjordaglimt. Her må du strengt halde deg til saka. Skriv heller ikkje for langt, for då vil det ikkje vere plass til innlegget i avisa. Og du må bruke ditt rette og fulle namn, og ha eit bilete av deg i profilen din (som vi få lov til å bruke i avisa).

Prøv å velje tema som kan engasjere i heile Sogn og Fjordane. Er du klar? Sjå menypunktet til venstre: Start ny debatt. Lukke til, køyr debatt!

(Dersom du IKKJE vil i avisa, bør du i staden skrive innlegg t.d. på Fjordaglimt.no.)